3,5 km oppe. Vi som sitter i flyet setter knyttneven mot hverandre og gir tommel opp.
Lurer på om det er en slags siste hilsen. Slik at vi kan si at vi hilste på han som datt i bakken uten skjerm.
Lyset skifter Rødt.. Gult... Grønt
Døra på siden går opp. Sjefen ser på meg. Gir meg tommel opp..... Det er jeg som skal ut først.
Døra åpen, faen det er ikke en dør. Det er en garasjeport og halve siden på flyet er bare et stort hull. Ser bakken langt der nede. Vindtrykket stresser meg og pulsen stiger.
Hopper ut i intet. Det blir helt svart, hjernen kobler ut i ren redsel.
Faller faller faller.
Hjernen kobler inn. Hofta ned. Får styring. Kan gjøre som supermann. Ta hendene inntil kroppen, strekke beina. Flyyyyy. Bøyer meg fram, trekker opp beina. Saltoooo
Ser flystripa og bakken nærme seg. Hus, biler, folk kommer nærmere i 200km/t.
1,5 km over bakken. Trekker ut skjermen. Det blafrer så rykker det til. Kikker opp på skjermen, den er åpen og fin. Strekker meg opp etter styre linene. Ser at hendene skjelver. Adrenalin banker i hele kroppen.
Trekker pusten ser verden en kilometer over baken. Kjenner på høydeskrekken. Kjenner at adrenalinet fremdeles fosser rundt i kroppen.
Ser fallskjermer under meg, ser de flyr i siksakk. Under meg ser jeg flyet lande. Bakken kommer fremdeles mot meg, saktere, men den kommer.
Å svinge er lett. Bare dra i venstre snor så svinger man. Flyr mot bakken, over skogen med trærne man helst ikke skal lande i.
Der. Nå er gressmatta rett forut. 90 m til moder jord. Du verden så raskt bakken nærmer seg nå.
Hvor langt er det til bakken nå, hvor langt er det til bakken nå, hvor langt er det....
Nå tror jeg at jeg er sånn passe nærme. Drar i bremsene. Jeg bremser opp, stopper nesten.
Auda fremdeles noen meter igjen. Faller igjen drar siste del av bremsene helt ut. Der treffer jeg bakken. Ruller til siden for å fordele trykket av fallet.
Ligger på bakken.
Ser opp i skyene. Skjermen blafrer ved siden av meg.
Adrenalin fosser i blodet. Faen jeg lever.
Nå vil jeg opp igjen !!
Lurer på om det er en slags siste hilsen. Slik at vi kan si at vi hilste på han som datt i bakken uten skjerm.
Lyset skifter Rødt.. Gult... Grønt
Døra på siden går opp. Sjefen ser på meg. Gir meg tommel opp..... Det er jeg som skal ut først.
Døra åpen, faen det er ikke en dør. Det er en garasjeport og halve siden på flyet er bare et stort hull. Ser bakken langt der nede. Vindtrykket stresser meg og pulsen stiger.
Hopper ut i intet. Det blir helt svart, hjernen kobler ut i ren redsel.
Faller faller faller.
Hjernen kobler inn. Hofta ned. Får styring. Kan gjøre som supermann. Ta hendene inntil kroppen, strekke beina. Flyyyyy. Bøyer meg fram, trekker opp beina. Saltoooo
Ser flystripa og bakken nærme seg. Hus, biler, folk kommer nærmere i 200km/t.
1,5 km over bakken. Trekker ut skjermen. Det blafrer så rykker det til. Kikker opp på skjermen, den er åpen og fin. Strekker meg opp etter styre linene. Ser at hendene skjelver. Adrenalin banker i hele kroppen.
Trekker pusten ser verden en kilometer over baken. Kjenner på høydeskrekken. Kjenner at adrenalinet fremdeles fosser rundt i kroppen.
Ser fallskjermer under meg, ser de flyr i siksakk. Under meg ser jeg flyet lande. Bakken kommer fremdeles mot meg, saktere, men den kommer.
Å svinge er lett. Bare dra i venstre snor så svinger man. Flyr mot bakken, over skogen med trærne man helst ikke skal lande i.
Der. Nå er gressmatta rett forut. 90 m til moder jord. Du verden så raskt bakken nærmer seg nå.
Hvor langt er det til bakken nå, hvor langt er det til bakken nå, hvor langt er det....
Nå tror jeg at jeg er sånn passe nærme. Drar i bremsene. Jeg bremser opp, stopper nesten.
Auda fremdeles noen meter igjen. Faller igjen drar siste del av bremsene helt ut. Der treffer jeg bakken. Ruller til siden for å fordele trykket av fallet.
Ligger på bakken.
Ser opp i skyene. Skjermen blafrer ved siden av meg.
Adrenalin fosser i blodet. Faen jeg lever.